Ørkentur!

I helgen har vi vært på telttur i ørkenen! Det var en helt fantastisk opplevelse, men ganske kald.. På dagtid var det rundt 20 grader og veldig deilig i solen, men da solen gikk ned sank temperaturen ganske dramatisk. Vi reiste sammen med Kristina, Torje og Ella fra den norske ambassaden og Deniz fra Tyrkia med sin familie. Vi kjenner hverandre litt bedre etterhvert både store og små, så i tillegg til at det var fantastisk å oppleve ørkenen så var det også veldig sosialt og hyggelig. Vi reiste tidlig fredag morgen ned til Kristina og Torje, men kom oss ikke avgårde med en gang på grunn av litt misforståelser.. Turguiden trodde at ambassadøren også skulle være med og hadde stått og tutet utenfor residensen hans en stund før han fikk beskjed om at de ikke skulle være med.. Stakkars ambassadøren hadde kommet hjem fra Norge natten før.. Ja ja, vi kom oss i hvert fall etterhver avgårde og kjørte vel i et par timer før vår første stopp. Denne gangen var det ikke på en veikro, men ute i naturen! Vi svingte bare av et øde sted og kjørte litt ut i terrenget og der disket turguidene våre opp med rundstykker, pålegg, juice, kaffe og te. Vi følte allerede da at dette ville bli en annerledes tur. Etter denne stoppen kjørte vi en timestid til og nådde området med ørkenen, men hadde litt problemer med å entre denne.. Vi kjørte i 4 biler. Første bilen kjørte over jernbaneskinnene uten problemer (en landrover), men da vi kom satt vi bom fast. Vi måtte bare gi oss og snu. Heldigvis gjorde vi det med en gang for rett etter kom toget.. Vi måtte kjøre en litt annen vei, men kom oss omsider inn i ørkenen. Her taler vel bildene for seg selv, men det var storslagent! Ungene koste seg i den største sandkassen de har sett og vi nøt naturen og stillheten. Gutta lekte seg litt med å kjøre i sanddynene, men det syntes ikke jeg noe om. I hvert fall ikke med ungene i bilen. De fikk seg noen spennende turer uten oss :o) Da kvelden kom fant guiden et fint sted å slå leir og det ble satt opp 5 telt, tent opp bål og middagen ble påbegynt. Vi andre fikk nyte solnedgangen og lekt oss i sanden med de små. Etter en stund fikk vi lagt de små i teltene (det gikk faktisk ganske greit) og vi koste oss med den beste kebaben vi har smakt her nede til nå. Det ble helt svart på kort tid og stjernehimmelen var helt fantastisk og føltes utrolig mye nærmere enn til vanlig. Det ble en tidlig kveld da alle var ganske trøtte etter dagens tur. Natten ble så som så.. Ganske kaldt! Vi våknet flere ganger og var bekymret for om ungene var kalde. Alma hadde sparket av seg soveposen og våknet skikkelig kald en gang. Sebastian og jeg måtte legge henne mellom oss og fikk varmen i henne igjen. Frida sov ganske greit i soveposen sin, i hvert fall første del av natten. Da det endelig begynte å lysne var det en befrielse å få lov til å stå opp. Jeg tror ikke de hadde verdens beste utstyr til slike kalde netter (vi hadde lånt soveposer av turguiden - Mehrdad). Men, da solen stod opp ble det varmt og deilig igjen. Vi spiste en deilig frokost med stekte egg og pølser ved bålet. Etter en stund pakket vi ned leiren igjen og kjørte tur videre inn i ørkenen. Vi så mange ville kameler, eller dromedarer var det nok, de hadde i hvert fall bare en pukkel. Vi stoppet for lunch ved en saltsjø. Det var salt så langt en kunne se og nok et spesielt syn.  Se bilder. Ellers var det en lang tur hjem. Trafikken var helt grusom. Men da vi kom hjem igjen sovnet alle jentene kjapt og til og med Frida sov hele natten!!! Nå er jeg fryktelig spent på om hun tenker å gjøre det i natt også. Håper det!