Vet dere hva som finnes her?

Loesarmer :o)

Kvinner kan jo ikke gaa med bare armer, saa fortvil ikke dere som tenker paa aa komme paa besoek og bare har tunika med korte armer... Kjoep loesarmer!

Penger

I dag i kjoettbutikken viste det seg at jeg hadde tatt med for lite penger.. Flaut! Men, sjaafoeren vaar, Kasra, fikset det veldig fint. Han kjente slakteren og ble enig med ham om aa komme innom senere samme dag og betale.

Dette med penger er altsaa ikke bare bare her.

Paa selve sedlene staar det for eksempel 10.000 rials. En vil jo da tro at dersom en ting i butikken koster 11.00 saa vil en ha mer enn nok til det! Men saa lett er det ikke. For det meste er nemlig prisene i butikkene oppgitt i Toman (eller noe lignende). For aa faa dette tar en bare bort siste nullen paa seddelen. 10.000 rials er altsaa 1.000 toman som igjen tilsvarer ca en amerikansk dollar. Med andre ord maa vi ha ganske mange og store sedler naar en skal ut og handle! Dette maa jeg oeve paa!

I tillegg tar ingen butikker kort. (Det hadde jo vaert litt enklere!) Derfor maa Sebastian ta ut kontanter paa jobben og vi har liggende millioner i safen her. Som ikke er saa mye som det hoeres ut som altsaa :o)

Handletur

I dag har Alma og jeg vaert ute og handlet, mens Frida og Alma har vaert hjemme med Atefeh. Grunnen til at jeg valgte aa ta med Alma er at vi skulle se paa lekeutstyr til aa ha i hagen. I nederste delen av hagen er det nemlig lagt ut masse matter og det hadde vaert perfekt med en huske eller sklie der.

Jeg trodde vi skulle vaere borte en times tid, men ting tar tid! I hvert fall naar det er trafikk som her.. Alma proevekjoerte alle lekene i begge butikkene vi var i og kunne nok tenke seg aa ta med seg alt hjem. Men, vi tok med brosjyrer og faar kikke litt mer i kveld. Det blir hyggelig med en lekeplass i hagen :o)

Paa veien hjem skulle vi innom og kjoepe litt kjoett, broed og saaper til vaskemannen, og det betyr 3 ulike butikker. Derfor tar ting ganske lang tid her, i tillegg til trafikken som nevnt tidligere. Vi fant masse godt broed og kjoepte kebab kjoett till dagens middag. Tenkte aa proeve meg paa lii iransk middag i dag. Vi faar se hvordan det gaar.

Naa sitter vi og ser paa Shrek mens vi venter paa Sebastian.

Gode hjelpere..

Naa har vi blitt litt bedre kjent med Atefeh som er vaar "nanny". Hun har vaert her to hele dager naa og hun er kjempeflink med Frida. Alma nekter selvsagt stort sett aa faa hjelp av henne, men det gjoer ikke noe siden Alma snart skal begynne i barnehagen og det er Frida Atefeh stort sett skal vaere sammen med. Jeg tenkte foer vi reiste at det sikkert hadde vaert greit med litt hjelp til Frida. Mest fordi at det er ganske vanskelig aa ha henne med seg rundt paa aktiviteter her, saa om jeg skal faa trent og handlet litt saa trenger jeg hjelp. Men, jeg hadde nok ikke sett for meg at hun skulle vaere her hver dag, hele dagene! Hun er utrolig hyggelig og soet altsaa, men det litt uvant aa maatte "aktivisere" andre voksne. Baade i gaar og i dag sendte jeg henne hjem kl 14. Foerste dagen virket det som hun ble litt lei seg og trodde at jeg var misfornoeyd med henne. Jeg tror jeg klarte aa forklare henne at vi er veldig fornoeyd og at ungene liker henne veldig godt, men at jeg gjerne ville ha litt tid alene sammen med ungene.. Som dere sikkert skjoenner saa snakker hun ikke saa veldig godt engelsk, men vi forstaar hverandre litt bedre for hver dag.

I tillegg til Atefeh har vi en vaskemann som heter Medi (tror jeg). Han er ogsaa her hver dag. Han er veldig flink og jeg har vel aldri bodd i et saa rent og ryddig hus. Jeg skjoenner faktisk ikke helt at det er en fulltidsjobb aa holde dette huset, men han styrer paa med sitt dagen lang. Faktisk saa hadde vi ikke behoevd saa mange skift med klaer, fordi dagen etter at klaerne er lagt til vask saa ligger de nystroekne og rene paa rommet vaart igjen.

Dere skjoenner sikkert at dette er en litt surrealistisk og rar tilvaerelse, men jeg maa innroemme at det er litt deilig ogsaa aa kunne bruke tiden min paa ungene og ikke paa aa rydde og vaske. Men, det er litt vanskelig aa finne en god maate aa fungere sammen paa. Jeg vil jo gjerne at de ogsaa skal ha det bra her. Skal jeg for eksempel invitere de med naar vi spiser lunch? I dag drakk vi i hvert fall te sammen Atefeh og jeg, og hun takket etterhvert ogsaa ja til litt frukt. De synes som de fleste iranere alltid takker nei et par ganger minst foer de tilsutt sier ja. Men, da er det vanskelig aa vite om de sier ja for aa vaere hyggelige med meg eller om de faktisk hadde lyst paa te..

Ellers kommer gartneren ogsaa innom stort sett hver dag, men han snakker ikke engelsk og jeg har ikke faatt hilst paa han.

Og ett bilde fra bassenget her "hjemme" :o)

Flipper ventet på oss da vi kom, Alma syns det var litt vanskelig å ri på den, men den var veldig fin!

Noen bilder :o)

Bilder fra bilturen til Lar, ca 2900 m.o.h.:

Damavand, vulkanfjellet i bakgrunnen

Vellykket biltur!

I gaar hadde vi en svaert vellykket biltur opp i fjellene her. Vi kjoerte i nesten to timer hver vei, men Frida sov en lur begge strekningene, saa det gikk veldig bra! Selve kjoereturen i seg selv var utrolig spennende og vakker. Vi kjoerte langs en smal grusvei langt opp i fjellene. Hoeyeste punkt vi var paa var faktisk 2900 meter over havet! Utsikten var helt spesiell - bare spesielle fjellformasjoner over alt og en hoeyslette i mellom hvor det var nomader som hadde sauer, geiter, esler og hester. Det er helt spesielt at saa naere byen finnes det mennesker som lever saa totalt annerledes liv! Langs veien moette vi sikkert totalt 50 menn og gutter men bare en eldre dame. Hun var i tillegg fullstendig tildekket med sjal, chador og mere til..

Temperaturen i fjellene var sikkert 10 grader lavere enn i byen, altsaa rundt 23 -24 grader celcius. Vi hadde en deilig piknik med medbrakt niste. Det er visstnok greit naar en er paa fjelltur, selv om det er Ramadan. Kashra hadde ogsaa med varm sjokolade og kaffe.

Foerste shoppingtur!

I dag er det torsdag og det er foerste dagen i helgen her nede. Sebastian har derfor fri og vi hadde en rolig formiddag og bestemte oss for aa dra med oss hele boettebaletten for aa handle. Kasra (visstnok uten t som tidligere skrevet..) hentet oss hjemme og vi la spent ut paa tur. Foer vi var kommet ned gaten der vi bor maatte Alma tisse og jeg kom paa at vi hadde glemt babybjoern til Frida. Vi snudde, hentet det vi trengte og Alma fikk seg en tur inn og proevde oss igjen. Trafikken her er helt spesiell. Mange biler og mange filer og jeg skjoenner ikke helt reglene. Glad vi slipper aa kjoere bil her! I dag saa vi ogsaa en liten lastebil som faktisk kjoerte mot kjoereretningen paa motorveien.

Vel fremme paa supermarkedet fikk vi foelge av Kasra inn. Det var flere fine butikker og ikke minst en kjempestor matvarebutikk med alt du kan tenke deg. Mye vi ikke vet hva er ogsaa. Frukt og groent avdelingen var helt fantastisk. Det var utrolig mye folk der saa vi gikk i koe overalt. Vi tenkte jo ikke paa at dette er deres loerdag i dag og derfor mange som er ute og gjoer storhandelen.

Etter en liten stund begynte ungene aa bli leie og sultne, og jeg det samme, saa da vi endelig fikk betalt var vi ganske slitne alle sammen. Og sultne! Men, siden det er ramadan er alle kafeer og spisesteder stengt, og ikke er det lov til aa spise offentlig heller. Kasra mente det var greit for de smaa aa spise litt i bilen, saa alle tre koste seg med donuts med sjokoladetrekk. Jeg hadde med babymat til Frida, men da hun saa at de andre spiste noe annet nektet hun selvsagt aa spise det..

Vel hjemme fikk vi spist litt mat og tatt en dukkert i bassenget - deilig!

Vaart foerste moete med Iran

Etter reisen var det deilig med en dag "hjemme" i huset vaart. Vi fikk pakket ut og proevde aa bo oss inn litt. Alma og Malin fikk ogsaa testet bassenget. Jeg har tatt flere bilder, men mangler noen ledninger foer jeg kan faa overfoere, men det kommer! Da kvelden kom foeltes det litt rart aa ha vaert en hel dag i Tehran uten aa ha vaert utenfor murene. Derfor fikk vi oss en tur ut i dag. Klokken 12 kom Kasra (sjaafoeren vaar) og hentet oss og vi kjoerte til skolen. Vaar foerste kjoeretur i byen! Foerste inntrykket mitt er at det er en stor by med MYE trafikk. Butikkene jeg saa fra bilvinduet ser ogsaa ganske annerledes ut, men jeg saa ogsaa en del kjente merker som GEOX og ADIDAS. Ellers ser det nok ganske rotete ut i gatene her og det er ganske merkelig aa se alle damene som gaar med skaut. Noen gaar ogsaa helt i svart - med chador. I dag saa vi ogsaa en ung jente, yngre enn Malin, i heldekkende svart. Vi kjoerte en tur til skolen, men den var stengt fremdeles etter sommeren saa vi fikk kunn sett litt utenfra. Malin fikk snakket litt engelsk med vakten i hvert fall og hun syns at han virket veldig hyggelig :o) Paa hjemveien stoppet Kasra saa jeg fikk kjoept litt barnemat paa et apotek. Det var ikke mange som kunne engelsk, men jeg fikk snakket med en mann som fant frem en groet med dadler... Vi fikk ogsaa stoppet for aa kjoepe is. Vi maatte derimot helt hjem foer vi kunne spise den. Det er fordi det er Ramadan her og ingen skal spise eller drikke offentlig foer etter solnedgang. Derfor er det heller ikke mulig aa gaa ut aa spise foer ganske sent om kvelden. Etter aa ha kost oss med is fikk vi foelge av Kasra bort til Niavaran parken som ligger 5-10 minutters gange herfra. I parken fant vi en fin lekeplass og Alma var kjempefornoeyd. Det var ogsaa noen smaa karuseller der som hun og Malin proevde. Kasra betalte for dette og jeg glemte helt aa gi han penger etterpaa. Heldigvis fikk Sebastian betalt ham da han ble hentet paa kontoret. Til naa har jeg et utrolig godt inntrykk av menneskene her. Vi blir skikkelig godt passet paa av Kasra og fremmede jeg har moett til naa har vaert veldig hyggelige. Kanskje bortsett fra damen paa apoteket som ikke snakket engelsk..

Til slutt maa jeg ogsaa huske aa faa med at vi har gaatt paa vaar foerste "blemme" her.. I gaar fikk vi besoek av damen som skal vaere litt nanny for Frida. Hun virket veldig soet og hyggelig, men kan ikke noe saerlig engelsk saa Kasra var med som tolk. Vi startet selvsagt med aa servere drikke ute paa terassen - midt paa lyse dagen - selv om det er Ramadan! De takket hoeflig nei foerst, men vi trodde jo at de var toerste, og dekket paa med baade brus, vann og juice.. Da vi innsaa at vi hadde gjort en feil beklaget vi veldig, men de forsikret oss om at det var helt OK siden det var hjemme hos oss. Haaper det stemmer!

Vel fremme :o)

Turen ned gikk utrolig greit! Alle tre jentene oppfoerte seg eksemplarisk. Foerste flighten vaar gikk til Frankfurt og Malin var utrolig fornoeyd med aa fly business. Frida sov for det meste og Alma storkoste seg med godteri.. I Frankfurt hadde vi ikke god tid saa vi lasset opp alt vi hadde av haandbagasje (nei, vi hadde ikke klart aa holde oss til ett kolli..) paa en tralle. Vi maate gjennom 3 security sjekker. Paa den andre sjekken hadde vi en ekkel opplevelse! Jeg kom trillende med en bagasjetrille fulllastet av haandbagasje og unger. Etter aa ha lastet av for aa gaa gjennom sikkerhetssjekken paapeker vakten at jeg skal vel ikke gaa fra vognen der. Jeg skjoenner ikke helt hva han mener med en gang, og foer jeg faar sukk for meg tar han tak i vognen, banner og uffer seg og kjoerer vognen hardt inn i de andre som staar 2 meter lenger borte. En ting er at jeg sikkert burde sett at vognene skulle staa der, men at han skulle bli saa sint syns jeg var veldig merkelig. Han virket veldig aggressiv da vi gikk forbi han etterpaa saa jeg holdt godt rundt ungene og vi skyntet oss forbi. Da vi stod i koeen videre for aa faa sjekket passene vaare kom han bort til oss i en fart og sa at vi maatte ut av koeen og at vi ikke ville naa flyet vaart. Han paastod at Malin hadde kalt han for "ashole" og at han naa skulle politianmelde oss. Vi ble noedt for aa gaa ut av koeen. Jeg klarte heldigvis aa kontakte kollegaen hans og vi fikk kommunisert til vakten at vi ikke hadde kalt han for noenting! Malin begynte aa graate og ingen av oss skjoente noenting. Vi fikk heldigvis gaa inn i koeen igjen, men jeg skalv og fikk virkelig en stoekk. Jeg hadde tenkt at vi kanskje ville faa noen litt skumle opplevelser i Iran, men at dette kunne skje i Frankfurt, det hadde jeg virkelig ikke trodd. I ettertid ser jeg at denne vakten trolig var syk, eller i hvert fall hadde et aggresjonsproblem. Uansett, det var en skremmende opplevelse. Spesielt naar en reiser med smaa barn og folk flest vanligvis er saa hjelpsomme og hyggelige, forventer en i hvert fall ikke en saann mottakelse.

Ja ja, nok om Frankfurt. Da vi kom til gaten ble vi svaert godt mottat of fikk gaa ombord med en gang. Nok en gang var spesielt Malin saerdeles fornoeyd med det aa reise business. Flyvertinnene kom med masse leker og var svaert hjelpsomme. Frida sovnet etterhvert og jeg fikk legge henne i babyseng som hang paa veggen foran oss. Alma sovnet ogsaa etter en liten stund og vips landet vi paa Komeini airport, Tehran, Iran. Malin og jeg proevde saa godt vi kunne aa ta paa oss sjal. Vi skulet bort paa de andre passasjerene og fikk det vel til paa et vis..I passkontrollen stelte vi oss selvsagt foerst i feil koe, men en hyggelig iraner kom og pekte paa hvilken koe vi skulle staa i. Da vi kom ned rulletrappen saa vi Sebastian staa og vente utenfor. Det var utrolig deilig! Han fikk lov av vaktene aa komme inn og hjelpe meg og sammen fikk vi lesset all bagasje over paa traller og inn i en av Statoil bilene som ventet utenfor. En bil kjoerte bagasjen mens vi andre alle fikk plass i den andre. Bilstolene til Alma og Frida var montert og den timeslange bilturen vaar gikk veldig greit. Kastro, som sjaafoeren vaar heter, er veldig hoeflig og omsorgsfull.

Vel fremme i huset vaart var klokken allerede blitt 3 om natten lokal tid. Huset er kjempeflott. Ungene har hver sine store soverom og vi har soverom paa stoerrelse med en stor stue. Ute er det et fint basseng og vi foeler oss saa heldig som faar lov til aa bo her en stund.

Dette var bare litt om selve reisen ned, snart skal jeg fortelle litt mer om hvordan det er i Iran.

Vi reiser snart!

Pakker for harde livet! Og rydder! Alt av ting som skal på lager og som skal sendes med flyfrakt er nå blitt hentet av transportfirmaet. Likevel blir det masse rot her hjemme. Hvordan skal jeg klare å få med meg alt slik at det er helt tomt i leiligheten når vi reiser på mandag?