Vel fremme :o)

Turen ned gikk utrolig greit! Alle tre jentene oppfoerte seg eksemplarisk. Foerste flighten vaar gikk til Frankfurt og Malin var utrolig fornoeyd med aa fly business. Frida sov for det meste og Alma storkoste seg med godteri.. I Frankfurt hadde vi ikke god tid saa vi lasset opp alt vi hadde av haandbagasje (nei, vi hadde ikke klart aa holde oss til ett kolli..) paa en tralle. Vi maate gjennom 3 security sjekker. Paa den andre sjekken hadde vi en ekkel opplevelse! Jeg kom trillende med en bagasjetrille fulllastet av haandbagasje og unger. Etter aa ha lastet av for aa gaa gjennom sikkerhetssjekken paapeker vakten at jeg skal vel ikke gaa fra vognen der. Jeg skjoenner ikke helt hva han mener med en gang, og foer jeg faar sukk for meg tar han tak i vognen, banner og uffer seg og kjoerer vognen hardt inn i de andre som staar 2 meter lenger borte. En ting er at jeg sikkert burde sett at vognene skulle staa der, men at han skulle bli saa sint syns jeg var veldig merkelig. Han virket veldig aggressiv da vi gikk forbi han etterpaa saa jeg holdt godt rundt ungene og vi skyntet oss forbi. Da vi stod i koeen videre for aa faa sjekket passene vaare kom han bort til oss i en fart og sa at vi maatte ut av koeen og at vi ikke ville naa flyet vaart. Han paastod at Malin hadde kalt han for "ashole" og at han naa skulle politianmelde oss. Vi ble noedt for aa gaa ut av koeen. Jeg klarte heldigvis aa kontakte kollegaen hans og vi fikk kommunisert til vakten at vi ikke hadde kalt han for noenting! Malin begynte aa graate og ingen av oss skjoente noenting. Vi fikk heldigvis gaa inn i koeen igjen, men jeg skalv og fikk virkelig en stoekk. Jeg hadde tenkt at vi kanskje ville faa noen litt skumle opplevelser i Iran, men at dette kunne skje i Frankfurt, det hadde jeg virkelig ikke trodd. I ettertid ser jeg at denne vakten trolig var syk, eller i hvert fall hadde et aggresjonsproblem. Uansett, det var en skremmende opplevelse. Spesielt naar en reiser med smaa barn og folk flest vanligvis er saa hjelpsomme og hyggelige, forventer en i hvert fall ikke en saann mottakelse.

Ja ja, nok om Frankfurt. Da vi kom til gaten ble vi svaert godt mottat of fikk gaa ombord med en gang. Nok en gang var spesielt Malin saerdeles fornoeyd med det aa reise business. Flyvertinnene kom med masse leker og var svaert hjelpsomme. Frida sovnet etterhvert og jeg fikk legge henne i babyseng som hang paa veggen foran oss. Alma sovnet ogsaa etter en liten stund og vips landet vi paa Komeini airport, Tehran, Iran. Malin og jeg proevde saa godt vi kunne aa ta paa oss sjal. Vi skulet bort paa de andre passasjerene og fikk det vel til paa et vis..I passkontrollen stelte vi oss selvsagt foerst i feil koe, men en hyggelig iraner kom og pekte paa hvilken koe vi skulle staa i. Da vi kom ned rulletrappen saa vi Sebastian staa og vente utenfor. Det var utrolig deilig! Han fikk lov av vaktene aa komme inn og hjelpe meg og sammen fikk vi lesset all bagasje over paa traller og inn i en av Statoil bilene som ventet utenfor. En bil kjoerte bagasjen mens vi andre alle fikk plass i den andre. Bilstolene til Alma og Frida var montert og den timeslange bilturen vaar gikk veldig greit. Kastro, som sjaafoeren vaar heter, er veldig hoeflig og omsorgsfull.

Vel fremme i huset vaart var klokken allerede blitt 3 om natten lokal tid. Huset er kjempeflott. Ungene har hver sine store soverom og vi har soverom paa stoerrelse med en stor stue. Ute er det et fint basseng og vi foeler oss saa heldig som faar lov til aa bo her en stund.

Dette var bare litt om selve reisen ned, snart skal jeg fortelle litt mer om hvordan det er i Iran.